Crackdown
Crackdown kom på fredag, i hus på mandag, og endte på tirsdag. I hvertfall hovedhistorien, for første gang. Det betyr på ingen måte at jeg er ferdig med spillet. Bare at jeg har endt det, en gang. Det er så utrolig gøy å bare være i Pasific city. Spillet er nesten en kombinert plattformer, tredjepersons skytespill og heltespill. For mannen er en helt. Mennesker generelt skulle hatt de egenskapene. Hoppe nesten 10 meter høyt, løfte ting på nærmere 2 tonn og kaste dem nærmere 43 meter. Utrolig hvor lett det er å komme seg rundt i en by fylt med skyskrapere ved hjelp av hopping og løping. I et spill hvor jeg kan ta hvilken bil jeg vil har jeg aldri vert så lite i en bil. Og derfor har jeg heller ikke hørt noe særlig på musikk mens jeg har spilt. Kansje det finnes, men jeg har ikke funnet valget med å høre på musikk utenom å være i bil på spillet. Man skulle tro at med en biomekanisk rustning også skulle kunne få en MP3spiller med seg på tur. Kansje de måtte kutte på bekostningene i "the agency". Grunnen til at jeg tar det opp er jo såklart at spillet har utrolig digg musikk, som jeg ikke får hørt fordi jeg nesten ikke var i biler, og jeg elsker musikk.
I vinterferien gikk jeg med post. Det er nok den kaldeste uka jeg kan huske på lenge. Da er det egentlig ikke så kjekt å være ute, eller i det hele tatt måtte bruke hendene ute. Som resulterer i at fingrene blir kalde. Jeg vet ikke om det bare er meg der ute, men jeg virkelig hater å fryse på fingrene, og fingrene er den første plassen jeg begynner å fryse. Men sett bort i fra denne uka trives jeg fremdeles godt på posten. Tiden flyter fint på jobb og det er herlig å tenke på de gode tingene jobb bringer. Det er bare ikke fritid.
Jeg har kjøpt meg en Golf 3. Det er ingen rallybil, men så skal den i hovedsak bringe meg fra punkt a til punkt b. Ikke på grusveier og heller ikke i en generell hastighet på 200km/t. Det er så behagelig å ha bil og veldig lett å holde denne følelsen over den følelsen man får av penger som forsvinner fra kontoen. For bil koster, det er ingen hemmelighet, men man blir nesten overrasket. Jeg føler at staten vinner uansett hvor pengene mine går. Dessuten føler jeg ikke staten gjør den jobben den absolut burde ha penger til å klare. Stadig prøver telefonselgere å få meg til å betale for å hjelpe til å korte sykehusekøer. Noe jeg er for, men jeg synes ikke jeg og andre nordmenn burde behøve å hjelpe direkte til organisasjonen(e) som jobber for dette. Det burde heller være statssubsidiert. For det trengs tydeligvis. På samme måte som norske veier kunne fått seg en løft. Skoler også, og sikkert mye annet. Jeg lurer stadig på hva politikere får i betaling, og hva som er kravet for å bli en. Min drømmejobb er en hvor jeg tjener mye og gjør lite, så kansje ikke politiker ville vært et så dumt karierevalg.
Format c: en ny start
Her om dagen gikk PCen min gjennom en såkalt fornyelsesprosess. Det vil si, slette alt som var på den for å legge det inn på nytt igjen. En nyformatert PC er som en nykjøpt blyantspisser. Det er en drøm å spisse blyanten, men etter en stund er blyantspisseren sliten og det tar litt lengre tid å fullføre oppgaven som er å spisse blyanten. En evig skarp PC hadde ikke gjort noe. Nå er det ikke bare PCen som trenger en ny start. Jeg må seriøst komme meg i bedre form. Det kommer til å bli tungt men på samme måte som jeg klarte å leve uten PC i de 4 timene prosessen tok burde jeg klare å kjøre meg igjennom en slik prosess på 9 uker. For det er noe sånt det tar for å komme seg i form hvis man følger et treningsprogram marinejegerne har på sin hjemmeside. Noe optimistisk å sikte opp mot marinejegernivå kansje, men jeg har laget en modifisert versjon som jeg har store planer med å følge og fullføre. I tillegg er det jo noe med kostholdet. Nå har jeg planer om å være streng med meg selv og ikke unne meg noe som er godt. Det betyr i bunn og grunn ingen form for utskeielser inne junkfood, snop eller drikke. Jeg skal stort sett drikke vann og juice/melk og i teorien holde meg unna alkohol i 9 uker. Jeg må spise ofte og lite, ikke minst sunt. Desto mer jeg skriver nå desto værre høres det ut, men uten en plan og et mål hjelper det ikke. For jeg har nemlig et mål; jeg skal ned minst 10 kilo på disse 9 ukene. litt over kiloen i uka, som så absolut burde være mulig. Det inkluderer de kiloene jeg antagelig vis vil legge på meg i muskler, noe som gjør denne prosessen enda litt værre.
Starten
Jeg har startet treningsprogrammet mitt. Jeg jobber også med å finne ut hvordan jeg kan leve litt bedre. I første omgang skal jeg drikke mye vann. Samtidig som det er ganske sunt vil det forhåpentligvis også drepe lysten min på usunne ting. Jeg skal også prøve å spise litt oftere, da i mindre porsjoner. Dette er utrolig vanskelig å legge om til for jeg er alt for instilt på å spise når jeg er sulten. Men jeg skal nok klare det dersom jeg husker å ikke spise så mye når jeg først spiser, for så å måtte komme oftere til matfatet. Etter den oppfatningen jeg har vil dette øke forbrenningen min å gjøre slik at kroppen vil arbeide med å blir kvitt de overflødige resursene på kroppen. Noe som jeg i det lange løp burde tjene på.