Casino royale
Aleksander, Aasmund og jeg var på en av våre utflukter i går (les om en tidligere utflukt). Aleksander har i ettertid fjernet den. Vi hadde bestemt oss for å se den nye James Bond filmen så tidlig som mulig. Uansett pris eller sted. Vi var litt sent ute med å skaffe oss biletter. Bare noen timer før forestillingen ble de kjøpt opp av Aasmund. Det ble i Sal 1 i Stavanger Kino. Siste gang jeg skal dit og se film. Lyden er generelt lav i salen og man hører alt for godt lydene folk lager rundt omkring. Noen sitter og snakker og andre graver i godteposer. Ikke at det ikke skjer i andre kinosaler her i landet, men da blir det i det minste overdøvet av filmen. Dessuten er skjermen litt liten, men nok om det.
"My name is Bond, James Bond". Den nye harde og råe James Bond. Han som nå bestiller Vodka Martini og gir helvette i om den er rista eller rørt. Han er blitt hardere og kaldere, men sjarmen er ikke borte. Det bare oser over av morsomheter og er antageligvis den morsomste James Bond filmen jeg har sett. Men det blir ikke helt Bond i mine øyne. For det første savner jeg en skikkelig inntens, lang og noe overdreven actionsekvens. Så klart det er noen der. For eksempel parkourjakten i begynnelsen av filmen. James Bond jager en bombemaker som er svært spretten igjennom en skyskraper som bygges. Med andre ord en ikketypisk Bondjakt som fungerer svært godt i denne nye filmen. Det er der jeg som ekte fan av Pierce Brosnan som Bond føler meg litt snytt. De har, som gjerne de fleste har fått med seg, byttet til Daniel Craig. Dette er ikke kritikk mot han som Bond. Jeg føler faktisk han passer. Han er kansje litt for mye muskelbunt, men bortsett fra det er han upåklagelig. Det er det at de har lagt om stilen på Bondfilmen for å tilpasse han jeg merker det litt på. Jeg er helt enig i den avgjørelsen, men de kunne jo tatt med det som funka fra Pierce Brosnan filmene. De intense, nerverepirrende actionsekvensene. Det andre som klikker litt for meg er at Bond blir så innvolvert i en kvinne. Dette har jo med historien å gjøre, siden det er en nyinnspilling av en gammel film. Det blir bare litt feil at James Bond lar seg forføre av en kvinne. Det skal være motsatt. Jeg vil uansett påstå det er en film som må sees dersom man liker James Bond. Den ødelegger ikke serien, den bare tilfører mer.
Jeg har den siste tiden vert endel hos Aleksander da X-boxen min er der. Jeg kjøpte Tiger Woods 2007 her om dagen. Har aldri helt forstått den navngivninga. Det er jo fremdeles 2006. Jeg kan med hånda på hjertet lett si at dette er det beste Woods spillet noensinne. Tidligere har de bare småfikset litt her og der, mens de nå har fikset opp en hel del. Grafikken er nydelig og før du uttaler deg og sier noe teit som for eksempel, "Golf er lamt og å spille det på konsoll er lamere". Prøv det først. Jeg er imot det meste av sporstspill og man må som regel være sportsidiot for å like disse. Det er ikke tilfelle med Tiger Woods. Jeg har faktisk fått lyst til å lære meg sporten siden første gang jeg prøvte et Tiger Woods spill. Tror at det var 2004.
Andre nyheter er vel at Play.com har tilbud på Fabric-plater. Noe som går kraftig utover økonomien.
Ønsker det nye året velkommen
Juletider kom og gikk. Jeg gikk med post. Det ble på en måte den julen med minst jul i for min del. Tradisjonen er å sløve rundt og gjerne LANe en del med de som orker å dra laptopen sin bort til meg. Men jeg hadde i det minste en produktiv jul. Jeg skapte penger, og fikk til og med noen kroner i julegave. Ikke at jeg hadde så mange fridagene, men de som var ble stort sett brukt til frotsing. Utrolig hvor mange påkrevde måltider det er i løpet av en sånn dag som Juleaften. Frokost, Brunch, Lunch, Grøt (Tradisjon) Middag, En ekstra porsjon for at ikke mat skal gå til spille, desert (riskrem) og ikke glem den obligatoriske småspising under pakkeåpning. Føler meg som en Hobbit. Og som om ikke det var nok skal man jo ha rester før man legger seg.
Jeg ble servert en liten bunke bøker i julegaver og det er vel bare sundt å lese sier de. Nå får jeg endelig mulighet til å pløye meg igjennom Dan Browns Digitale festning, eller Digital Fortress, som den heter på nynorsk (les: engelsk).
Nyttår kom og gikk. Vi var en liten vennegjeng hos Robert og kvelden både kom og gikk ganske fort. Det ble et nytt år i år også. En uke etter dette leide Thomas og Robert et lokale på Byhaugen. De hadde nesten felles bursdag. Var en knallbra kveld.
Som noenlunde faste kinogjengere prøver Aasmund, Aleksander og jeg å få med oss en del nye filmer. Den forrige filmen vi så var Pan's Labyrinth (El Laberinto del Fauno). Nå skal ikke akkurat jeg skryte på meg å være så kultivert at jeg liker disse kritikerroste filmene så altfor godt, men etter å ha hørt Birger Vestmo sin uttalelse måtte vi bare se den. Og man kan absolut si at det var vert det. Filmen er helt fantastisk. Noe grotesk til tider, og gjerne litt voldsom. Jeg er vel heller ikke så vandt med ikke-engelsk-talende filmspråk på kino, så litt tungvindt var det å lese tekst på så stor skjerm. Men jeg fikk både historien med meg, og nyte de vakre bildene. Har du ikke sett den og vis du tåler groteske sekvenser vil jeg absolutt anbefale den.
Gårsdagen gikk til å sette sammen en PC. Aleksander hadde et ønske om at jeg skulle hjelpe han med dette prosjektet. Og prosjekt var det, for han hadde investert i det nyeste og største av deler. Så for å få plass til alt trengte vi en del planlegging. Men det gikk til slutt og vi fikk til og med gang i PCen uten de største komplikasjonene. Ja, jeg har litt dårlig erfaring fra før av. Noe internhumor dukker da også opp. "Jeg skal hilse og si at du er min" var en setning Aleksander leste høyt fra MSN vinduet, da det raskt gikk opp for han hvor feil det ble. Hilsningen var riktig nok til meg, men jeg er ikke akkurat Aleksander sin.
Data og hverdag
Så de siste dagene har jeg gradvis funnet løsninger som gjør hverdagen lettere. I hvertfall på PC. Om ikke lettere, så ihvertfall stiligere. Jeg instalerte Windows Media Player 11 på nytt her om dagen i håp om at jeg kunne sette opp spillelister som xbox 360 lett kunne spille av. Da dette levde opp til forventningene fant jeg ut at jeg kanskje skulle begynne å bruke WMP som min standard avspiller. Jeg kunne ihvertfall prøve en stund, siden jeg alltid har kritisert men ikke prøvd den ut til sin fulle rett. Det første som har overrasket meg er den oversiktlig måten album blir lagt ut på, som absolutt kommer til sin fulle rett ved hjelp av CD-platenes koverbilder. Det andre jeg liker er måten man lager og organisere spillelister siden det er så lett å finne frem blandt album. Når det kommer til den mer negative siden savner jeg hotkeys. Det ser ikke ut til å eksitere en plug-in for dette en gang. Vel, det kan jeg alltids leve med (Det viste seg i ettertid at jeg ikke kunne det).
Noe senere ble jeg henvist til et artig program av Aasmund. Topdesk. Det fungerer slik at man enten ved hjelp av en knappe-kombinasjon på tastaturet eller ved å holde mussen i et valgt hjørne, stiller opp alle vinduene man har åpne ved siden av hverandre på en ganske stilig måte. Det går overraskende flytende.
Screenshots:
Det siste programmet jeg fikk leita opp var et Hot-key program. Etter et raskt søk fant jeg Autohotkey. Som enkelt og greit går på å lage tastatursnarveier til diverse programmer og funskjoner. Så nå kan jeg blandt annet justere volum og åpne ofte brukte programmer uten noe mer navigasjon i filer og mapper.
Nok om hva som har skjedd på pcen min. Jeg var å så Apocalypto forrige søndag og Blood diamond Denne søndagen. Disse filmene er faktisk på mange måter ganske like, sett bort ifra forskjellig tidsalder og kontinent. Begge inneholder action, jungel og en kamp om familien. Men hvis man generaliserer ting blir det vel ofte ganske likt. Jeg vil forsåvidt annbefale begge, med en liten knapp på Apocolypto som jeg likte litt bedre. Det blir endel kino på meg for tia, men så er det også mye god film. Både som har vert og som vil komme i år. Jeg har mye å se fram til. Kansje nok til at det blir en liste.
Jeg fullførte Digital fortress her om dagen. Den bringer lite nytt, annet enn en ganske spennende historie i noe typisk Dan Brown stil. Jeg var vel gjerne mest skuffet over at jeg greide å forutse så mange av hendelsene. Da Vinci koden og Engler & Demoner er fremdeles å foretrekke fra den forfatteren.