oblig 4
Jeg har bare noen få dager til oppgaven min skal være ferdig og jeg ligger litt etter planen min. Jeg skal nok være noenlunde fornøyd hvis jeg får satt filmen sånn noenlunde sammen innen Torsdag, men jeg blir neppe særlig fornøyd med resultatet. Jeg har fremdeles alt for mye animasjonsarbeid igjen og jeg har slettet det meste jeg ikke har vert fornøyd med, noe som resulterer i at jeg heller ikke har noe å endre på. Så lekse lært til neste prosjekt: Ta vare på alt.
19.378
Så i går var Marita, Robert og jeg en tur innom kvadrat, og mer vesentlig, innom clas ohlson. Marita hadde lyst på skritteller og da den billigste modellen kosta femti kroner endte jeg også opp med å kjøpe. Vi ble vel sånn ca. enig om at den sunne mengden var minst 10.000 skritt. De ble så klart tatt i bruk med en gang og til vår store overraskelse fant vi ut at det ikke kunne være så vanskelig å fylle kvoten.
Dagen i dag startet med en god og en dårlig nyhet, i den rekkefølgen. Det var ingen reklame i dag, men til gjengjeld måtte jeg gå lørdagstrasé som er litt lengre. Men jeg tenkte også at det ville utgjøre ekstra skritt på telleren min. Før jeg hadde begynt å gå ruta hadde jeg allerede tatt ca. 2500 skritt og ved slutten av arbeidsdagen var jeg på nesten 15.000 steg.
Etter jobb hadde jeg avtalt å møte Håvard, men da han ikke var ferdig på jobb helt enda måtte jeg traske litt rundt på Kvadrat i mellomtiden. Jeg kjøpte meg en mango/peach smoothie og bladde igjennom en liten haug cder på platekompaniet før Håvard kom å møtte meg der.
Etter noe Family guy fant vi ut at vi kunne gå, som i vandre/spasere/traske, til butikken en tur. Tilbake hjem fant jeg ut at jeg nesten hadde gått 19 000 skritt i dag. Og nå som jeg skriver dette har tallet blitt 19.378 som du ser i overskriften. Jeg er nesten litt stolt over første dagen med pedometer.
Jeg innser også at det gjerne er en høyde jeg vil slite med å nå igjen. Så jeg kan trykt legge apparatet i fra meg for gått nå med god samvittighet, men jeg har planlagt å måle en liten stund fremover. Jeg antar nummeret vil synke drastisk når jeg slutter på jobb.
Strikkhopp
Så det viste seg nok en gang at jeg ikke klarte å holde en jevn oppdateringsplan her på siden, men jeg skal gjøre mitt beste for å kaste meg opp på hesten igjen. Vanligvis har jeg gitt opp det å oppdatere siden når jeg har falt ut slik tidligere, men jeg har jo stort sett vert ganske flink med å få ned noen ord her. Jeg har i det minste ikke falt ned på Håvard sitt nivå enda.
Jeg er endelig ferdig med jobben på Posten. Skulle ønske jeg bare kunne glemme alt det overflødige jeg lærte der. Som etternavnet til de rundt 800 menneskene jeg leverte post til.
Tom, Astrid og jeg dro opp til Telemark en tur et par uker tilbake. Målet var å hoppe i strikk og du kan se bilder i galleriet. De ble uheldigvis veldig uklare, men slik går det når man ikke har skikkelig fotoutstyr. Opplevelsen var uansett fantastisk og den kan sterkt anbefales. Her er noen bilder fra turen.