Om meg
Noe jeg har prøvd opp til flere ganger uten noe særlig hell er å skrive en side om meg selv. For det første er det ganske vanskelig å skrive om seg selv. For det andre så endrer man synspunkter og perspektiv etterhvert som man blir gradvis mer voksen (jeg har ett stykke igjen). Så sjansen for at siden går fort ut på dato er veldig stor og man er ofte litt for lat til å oppdatere de minste detaljer. Så derfor prøver jeg noe nytt.
Nå (høst, 2009)
Dette er meg. Jeg heter Even Alander og jobber for tiden i Securitas som du kan se på kragen på genseren jeg har på meg der. Det er bare midlertidig vel og merke for jeg har fått skoleplass ved Deakin Univerity i Melbourne Australia og begynner siste året på bachelorgraden min i februar. Jeg skal ta kurset som heter så mye som A358 Bachelor of Film and Digital Media, med en hovedgrad i animasjon. Jeg har studert 3D, design og animasjon på Noroff Instituttet, men mer om det siden. Jeg regner med fokuset mitt vil havne på animasjon det siste året, men har ikke satt meg helt inn i oppsettet.
Jeg jobber mye for tiden og gjerne flere helger i måneden. Når jeg ikke jobber ser jeg gjerne noen TV-serier eller helst filmer og av og til klarer jeg å kombinere dette og å henge med venner. Ellers prøver jeg å knote frem noe musikk, lage merkelig komplekse PHP-applikasjoner, surfe (alt for mye) på nettet, spille xbox 360 og høre på podcaster. Det jeg gjerne burde gjøre mer av er å tegne og modellere/teksturere/animere ting i 3D (kan jo tenkes at det kommer gotd med siden).
Historien
En stemningsfull høstnatt i det kalde nord den 14. oktober 1986 kom jeg til denne verden. Familien flyttet sør-vestover når jeg var nesten 2 år og vi havnet på Sola, bedre kjent som flyplassen til Stavanger. Jeg gikk i barnehage i Tananger, og barne-, ungdom- og videregående skole på Sola. Det vil si at vi flyttet endel runtd på oss i lokalmiljøet. Mamma mener det må ha rot i at vi kanskje stammer fra et nomadefolk. Når jeg var 5-6ish år gammel skilte foreldrene mine seg. Pappa flyttet til Stavanger og jeg besøkte han noen ukedager og annenhver helg.
Om skolen er det lite å si, barneskolen føler jeg at jeg fløyt igjennom, men så husker man også så lite fra den gang. På ungdomskolen ble ting litt vanskeligere for man måtte faktisk pugge ting og jeg er kronisk lat, eller lettere tilbakelent som en onkel av meg kaller det, men jeg kom meg nå på sett og vis igjennom det også. Og videregående utdanning ble det også på meg. Som et slags mål hatde jeg å bli ingeniør, men matten ble for tung for meg på videregående. Jeg hatde vel heller ikke akkurat bygd meg opp studierutine som kunne hjelpe meg til nå. Men mistenker at jeg var litt skolelei på dette tidspunktet.
Når jeg var 16ish fant mamma ut at det kunne være fint å få flere barn, så nå har jeg en bror som er 16 år yngre enn meg, ei søster som er 18 år yngre enn meg og nok ei søster, 21 år yngre enn meg. Halvsøsken hvis man skal være teknisk korrekt, men jeg har store vanskeligheter for å se dem som noe annet enn faktiske søsken.
Jeg har også prøvd mange aktiviteter opp igjennom tiden, men falt på Volleyball som sporten min. Det skjetde mens jeg enda gikk på ungdomskole og tror kanskje det var 5 år jeg holtd ut med det [citation needed]. jeg syns også å huske håndball får det. Jeg var også innom blant annet undervannsrugby og karate. Men atlet ble det vel egentlig aldri av meg. Etter volleyballen fant jeg uansett aldri noe nytt å gå til. Det ble med treningsstudio innimellom, men heller ikke der var jeg så veldig aktiv.
Ferdig på videregående, Russ i 2005, kom det nøytrale hvite brevet som skremmer endel unge menn i dette landet. Jeg var innkalt til førstegangstjeneste i luftforsvaret og skulle inn i januar 2006. Jeg hatde et halvår der hvor jeg gjorde fantastisk lite. Så kom militærdagen. Jeg dro inn i Madlaleiren kl. 18:30 og dagen etter på samme tidspunkt satt jeg nøkkelen i døra hjemme og låste meg inn. Dimma på grunn av nøttallergi. Der og da var jeg litt lei meg, men i etterpåklokskapens ånd ser jeg det som å være like greit.
Jeg hatde ikke gitt opp planen om ingeniør og kasta meg fort på ett 2MX matematikkurs. Og i undervisninghalvåret gikk det tilsynelatende veldig greit, men så kom eksamensdagen og jeg entde opp med å få en 2-er. Jeg ga ikke opp helt enda og kasta meg på ett forkurs til ingeniørstudiet som innebar matematikk og fysikk. Det var noe mer intenst og jeg klarte ikke å holde følge. Noe pga. postjobben som jeg hatde på siden og noe fordi jeg fant plutselig ut hva jeg ville gjøre. Så i begynnelsen av 2007 søkte jeg meg inn på Noroff Instituttet. 3D design og animasjon. Jeg fant endelig noe jeg virkelig likte å gjøre. Etter 3tdA tok jeg påbygget 3D filmproduksjon. Som sluttresultat på det året entde gruppa vår opp med The dog identity. En utrolig lærerik prosess, selv om resultatet kan diskuteres.