Inn til Australia
Jeg satt der og trippa, litt nervøs, når flyet ble utsatt to timer til. Vi hadde allerede vært på flyplassen to timer for lenge. Englandsuka var over og vi ville hjem til Norge for å pakke om å gjøre oss klar for å reise til Australia. Sist gang Aleksander og jeg var med på Englandstur hadde det endt med at flyet ble ett døgn forsinka, og nå begynte det å se mørkt ut.
Heldigvis kom vi oss avgårde klokken 2300 og var fremme i Norge 0130. Jeg pusta letta ut.
Mandagen ble en slags pakkedag. Det ble også en slags farveldag. Jeg tok meg en liten runde og returnerte ting jeg hadde lånt av folk. Det jeg fikk tid til i det minste. Det ble så mange farvel at da jeg på slutten av dagen sa ha det til mamma, rett og slett ble litt trist. Og etter det hadde jeg et farvel med pappa på Skype som heller ikke nødvendigvis hjalp på humøret. Jeg hadde pakket for mye bagasje og måtte ofre det å ta med meg xboxen. Det var jo også et farvel. For ikke å glemme ett halvt tonn ting jeg aldri kunne vurdere å ta med meg en gang. Jeg måtte begrense mine eiendeler ned til 34 kilo. Så litt nervøs for å måtte betale overlast, litt trist pga. av alle farvellene og noe utslitt etter Englandsturen gikk jeg å la meg klokka 0100. Jeg måtte opp klokka 0500 og fant ut at det kunne være greit med i det minste noen få timer søvn før reisen. Jeg sovnet kl. 0300 og sov dårlig frem til jeg sto opp to timer senere.
Noe lettere til sinns møtte jeg reisefølget mitt, Aleksander, David og Torill, på flyplassen. Bagasjen min gikk igjennom uten problemer og jeg hadde begynt å glede meg til å møte Australia. Fire flyplasser, tre flygninger, seks filmer, fire komiserieepisoder, tre kapitell (World without end), fem måltid, noe småspising innimellom, 22 timer i luften og fem timer på flyplasser senere møtte jeg Australia. Et varmt og herlig Australia.
Sjåføren vår derimot, møtte vi ikke. En egen velkomstkomité for studenter i Melbourne var heldigvis tilstede, så med litt hjelp og et par telefonsamtaler klarte Aleksander å skaffe oss transport inn til Burwood. Jeg holdt på å duppe av flere ganger på turen. Jeg hadde nesten ikke sovet de 3 siste døgnene. Etter å ha studert området på Google Earth innså jeg fort nok at jeg hadde dannet meg et falskt bilde. Når man ser rett ned på ting er det vel ikke så rart det ser flatt ut, men flatt er det ikke her.
Det var nok et møte med sydenfølelse da vi steg utav bilen, siden sjåføren vår hadde holdt 19 grader i bilen. Vi kom oss inn i leiligheta til Jeppe (Jan Petter) og David å fikk lagt i fra oss bagasjen. Jeppe hadde allerede vært her ei uke og David kom til en mer eller mindre ferdig preparert leilighet, i det minste med tanke på nøkler og elektrisitet. Etter en svipptur på Hungry Jack's (burger king) var i det minste jeg klar for å sove. Aleksander lånte sofa hos David og Jeppe, mens Torill og jeg lånte sofa hos Astri og Gitte, siden de har to. Det var ikke noe særlig til plass å sove men jeg fikk meg nesten fem timer før jeg våknet kl. 0600. Og siden har trenden vært å våkne tidlig. Jeg lurte meg også til en dusj der før jeg satt ut på ferd.
Vi fant trikken, Jeppe, David, Aleksander og jeg da vi dro for å finne S-H-A og Tegan, agenten vår. Aleksander og jeg for å få oss nøkler til leiligheten (209) og David og Jeppe for å levere en tilstandsrapport på sin leilighet (207). Vi kom litt for tidlig og fant ut at vi kunne ta oss en kaffe på Starbucks før vi gikk inn. White coffe mocha er godt. Uansett, Tegan unnskyldte at hun jobbet litt treigt for hun hadde bristet fingeren i ett nettball spill, hun sa det var som basketball for jenter. Etter å ha signert et uvisst antall papirer i tre eksemplarer fikk vi nøklene og kontrakten med oss.
Vi gikk innom ett supermarked for å kjøpe med oss noen essensielle ting til leiligheta samt noe matvarer. Matvarer hadde vi kunne spart oss å kjøpe, strømmen var ikke tilkoblet i leiligheten. Det skulle den ha vært, et helt døgn før vi flyttet inn. Aleksander tok seg en ringerunde til selskapet som sa de skulle fikse det fortløpende, beklagde at en annsatt hadde gjort en feil og sa at vi skulle slippe å betale tilkoblingen. Greit, tenkte vi, hvis bare strømmen hadde kommet den dagen, det gjorde den ikke. Vi gikk opp til Gourmet Delish, en liten café med gratis Internett.
Så dro vi til K-mart (Tenk OBS! med mindre matvarer, men mer andre ting) å fikset mer ting vi trengte, som søppelbøtte og skittentøyskurv, pute og dyne (den er foreløpig overflødig) noe verktøy og kroker. Utrolig hva man trenger i en ny, møblert leilighet. Vi gikk forbi en noe shabby asiatisk restaurant, men vi så også at de hadde Udon på menyen og fant ut at vi måtte teste det. Udon er tjukke nuddler med kjøtt og grønnsaker. Det var utrolig godt. Jeg fikk det i meg med hjelp av pinner, noe jeg aldri har brukt til å spise mat før. Da vi kom tilbake var strømmen selvsagt fremdeles ikke tilbake. Vi satte oss inne i 207 og tok ei pils. For min del ble det en tidlig kveld.
Oppe frisk og rask på fredagen kl. 0700. Eller i det minste oppe. Aleksander og jeg stakk nå i det minste tidlig opp til Gourmet Delish, jeg tok meg en Tropical smoothie og Aleksander en frukt salat. Vi snakket litt med Sid, eieren, som ga oss litt tips og triks til sightseeing i Melbourne. Vi fikk ordnet mange ting på Internett, men det mest nyttige var gjerne nye mobilnummer. Astri kom ned å møtte oss der og overtalte oss til å heller stikke til Chadstone, ett kjøpesenter. Et stort ett. Jeppe og David møtte oss på ChaddyMart hvor man får kjøpt Metcard (billett som fungerer på tog, buss og trikk). Vi traska rundt og jeg ble stadig mer imponert av størrelsen. Vi fikk kjøpt noen nyttige ting som ruter og strømadaptere og så var det tilbake. Siden vi hadde et daglig metcard dro vi opp på K-mart igjen og fikk ordnet oss Støvsuger og nok en Udon. Udon er godt. Det var også litt lettere å bruke pinnene denne gangen. Vi fikk også kjøpt med oss noe øl slik at vi hadde noe drikkbart til kvelden. Strømmen kom ikke denne dagen heller selvom Aleksander ringte å klagte. På kvelden ble det en liten samling i 207 igjen, men også denne kvelden måtte jeg trekke meg tilbake før folk flest.
Oppe frisk og rask på lørdagen kl. 0700. Eller i det minste oppe. Ser vi en trend her? Jeg tok meg en kald dusj. Jeg liker virkelig ikke kalde dusjer, men dusjes måtte det. Og etterpå følte jeg meg frisk og rask, muligens litt kjølig. Men med 33 grader ute blir man fort varm i kroppen igjen. Og med det tropiske temaet tok jeg meg nok en tropisk smoothie hos Sid. Jeg fortalte om ferden til Chadstone dagen før og da anbefalte han et annet senter som var litt større, lettere å komme til og hadde bedre kino. Yes, trenden er at kinoer befinner seg i kjøpesenter her, men hvorfor ikke når de er så store som de er. Vi skulle uansett til sentrum den dagen, siden vi ikke fikk gjort det dagen før. Det hadde vi bestemt oss for. Vi hoppet av trikken i glennfery Rd for å møte Torill, før vi tok trikken hele veien inn til sentrum. Vi hoppet av ved Flinders Station og vandret målløst rundt i byen i noen timer. Masse artige ting, folk og byggninger å se på. Ved hjelp av byens gratis ringtrikk fikk vi oss også en tur rundt bykjernen.
Vi gikk innom en liten uterestaurant som bare solgte importøl. Aleksander hadde en Japansk en og jeg en Østerisk, mens Torill hadde ett glass hvitvin. Etterpå tok vi oss en sub på Subway før vi trikket tilbake. Vi hadde med andre ord utforsket litt, for å finne ut at det var mye mer å utforske og masse mer å gjøre.