Stemmen av fornuft
Så jeg leste et genialt innlegg om hva musikere ikke burde bry seg om. Den evige piratkopieringsdebatten og alt det der. Andrew Dubber sitt ganske fornuftige argument er at musikere burde være glad for at musikken i det hele tatt blir spredd. Noe mange musikere drømte om at kunne skje for 20 år siden, skjer lett med dagens teknologi, så hvorfor kjempe i mot den? I tillegg til at det egentlig ikke er piratkopiering. Det har et eget navn; Bootlegging. Pirater er sånne som driver ran til havs. Men bootlegging er å få tak i en kopi for så å selge kopien videre til flere mennesker for å gjøre en profitt på andre menneskers arbeid. Det som skjer online er uautorisert kopiering.
Jeg anbefalte den tidligere i 10 TED-filmer du bør ha sett, men synes absolut den er verdt å dra opp igjen. Larry Lessig, en av de som var med på å starte opp Creative Commons, snakker om hvordan loven er med på å kvele kreativitet. Larry drar frem hvordan "common sense" (sunn fornuft) ofte ikke er en del av rettsystemet, for hvis det hadde vært ville aldri industrien bak kreative artister ha overlevd, eller fått holde på slik de gjør nå.
Det som en gang i tiden var tilfelle, nemlig at artister måtte ha en industri bak seg for å komme frem i søkelyset er forbi. Det er med andre ord en døende industri som klorer seg fast i hver minste mulighet de har til å tjene penger. En industri som begynner å innse at de ikke har klart å holde følge med teknologien, gjør nå hva de kan for å skremme vekk forbrukere enda mer. Verktøyene for å promotere å selge sin egen musikk er virkelig gode og tilrettelagt både musikerne og forbrukerne. Så kanskje bare de pene folkene som ikke har talent klamrer seg fast til den døende bransjen og går ned med skuta (det er lov å drømme), og musikere som brenner for kunsten sin velger et godt og moderne alternativ som viser at de setter pris på kundene sine.
Problemet er at alle som kan klamre seg fast til et musikkinstrument eller knote frem noen toner på en hvilken-som-helst moderne PC kan delta i konkurransen om oppmerksomhet, noe som skaper endel visuell støy (egentlig bare støy for vi snakker jo om lyd, men som unødvendige søkeresultater og sånt). Men også der har det dukket opp en del fantastiske verktøy på Internett. Først og fremst betyr det ikke noe at det er mye støy for verktøyene for å finne frem på nettet er så gode. Dessuten er sosiale nettverk med på å dra frem den gode musikken. Folk er med på å spre musikken de selv liker og de som ikke lager god musikk vil da ikke selge musikk. Så enkelt og fornuftig er det. Noe som også vil være tilfelle for musikere som ikke er villig til å la folk høre på musikken.
Så sett pris på uautoriserte kopier. Jeg vet selv at hadde det ikke vært for slike ville jeg aldri hatt en CD-samling på flere hundre plater. Jeg ville aldri ha kjent til halvparten av artistene jeg hører på i dag og gledet meg til de gir ut ny plate slik at jeg kan bruke mine hardt opptjente penger på dem. Eller gått på en konsert rett og slett for at jeg ikke kjenner til musikken på forhånd.
Så hvis jeg noen ganger får muligheten til å selge musikken jeg knoter frem på min hvilken-som-helst moderne PC, skal jeg huske å sette pris på de som er villig til å sende musikken min rundt til venner. Og så klart sette ekstra pris på de som er villig til å betale for den i tillegg.
Det eneste som er litt synd å tenke på for meg som hardbarka CD-samler er at CDen er et døende medium og at det fysiske produktet ikke er en prioritet lengre. Det er noe eget med å kunne holde produktet du har kjøpt i hendene, for en digital kopi virker så sårbar der den ligger på en harddisk som det kan skje hva som helst med. Noe jeg gjerne vil se moderne musikkbutikker bygge er en tjeneste lignende Steam, som holder produktene du har kjøpt knyttet opp mot din personlige konto slik at du kan laste de ned og bruke de hvor enn du er i verden på en PC tilknyttet Internett.