Xbox-spillene jeg virkelig må ha, høsten 09.
Så jeg stakk inn på To the game, en side jeg ofte bruker for å finne ut når spill kommer. Jeg hadde virkelig trodd at jeg så frem til flere spill denne høsten. Men med tanke på økonomi og alt det der er jo ikke dette så dumt. På denne veldig korte listen er det bare 2 spill jeg skal ha. De andre syns jeg ser interessante ut, men har kanskje ikke nok for å få meg til punge ut med det første.
Brutal Legend (15. Okt.)
Så jeg er ingen fan av Rock'n'roll og metall. Men et platform-/strategi-/eventyr-/åpen verden-/action spill av Tim Schafer vil jeg håpe å kunne kalle meg en fan av. Tim Schafer, som forøvrig feirer 20 år i bransjen, har en fantastisk evne til å skrive humoristiske spill. Og ofte ser det ut til at han har en hånd i måten dialog blir levert på. Det er som regel et tonn av artige små humoristiske innspill å finne i vær en krok av spillene hans, og det ser endelig ut til at han får den oppmerksomheten han absolutt fortjener som spillskaper. Så ikke bare for spillets del, men også for å støtte Tim (og håpe han vil komme med flere spill fremover), kommer jeg til å kjøpe og nyte dette spillet. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil bli skuffet, selv om temaet er Rock og alt det der. Kanskje han vil lage Electro Gypsy før jeg vet ordet av det. Et spill hvor du slår ned folk med et yamaha keyboard. Det kan skje. ikke sant?
Jeg skal ha Brutal Legend.
Borderlands (23. Okt.)
Så dette spillet tror jeg egentlig jeg liker idéen bak, mer enn spillet i seg selv. Men det har en utrolig pen grafikkstil, og et uendelig antall våpen (eller variasjoner derav). Det har fått endel oppmerksomhet i noen av podcastene jeg hører på og derfor virker det jo plutselig også litt interessant. Sjansen er uansett stor for at dette spillet kommer og jeg velger å ignorere det. Men med sammenlikninger til Diablo 2 og gode skytespill kan det godt være at interessen min øker enda litt mer når spillet har havna på hyllene.
Tekken 6 (30. Okt.)
Kampspill har aldri vert et absolutt "må ha på slippdatoen" spill for min del. Men Dead or Alive 3 fikk meg til å kjøpe en Xbox tilbake i de gode gamle dager. Tekken har jeg aldri eid en eneste versjon av, men er godt kjent med universet og figurene da jeg har spilt mye av serien hos venner. Det som er med denne typen spill er at man ofte spiller det intensivt i noen få dager og så vil man kun plukke det opp når man har venner på besøk. Jeg vil uansett vente til jeg vet hva folk og anmeldere syns om det før jeg slår til. Og som en selverklært "gamer" er det litt dumt å innrømme at jeg aldri har hatt Tekken. Så om bare for den grunnen burde jeg kjøpe det. Jeg tror nok også det kan underholde meg i samme slengen.
Assassin's Creed 2 (19. Nov.)
Verdenen, atmosfæren, bevegelsene og helten i Assassin's Creed er fantastiske. Jeg moret meg rett igjennom spillet i praktisk talt en omgang (på 16-ish timer om jeg husker korrekt), bare avbrutt av spise- og dopauser. Når jeg ser tilbake på det innser jeg at kritikken av spillet var verdig. Alt for lite forskjellige oppdrag og mye av det man gjorde føltes likt. Så med et løfte om å fikse opp i disse tingene, slått sammen med den utrolige kvaliteten endel Ubisoft titler har, kan jeg ikke annet enn å glede meg som en liten unge på juleaften til dette spillet kommer.
Jeg skal ha Assassin's Creed 2.
The Saboteur (03. Des.)
Jeg elsker snikespill, eller spill som fokuserer kraftig på at du skal lure deg rundt omkring. Og hva er vel bedre enn et spill som kombinerer dette med sabotasje av nazister. Det ser også ut til at de gjør endel interessante ting med grafikken, hvor områder som er okkupert er i svart hvitt, mens områder du hjelper til å frigjøre kommer i farger. Minner meg litt om hvordan du gjør verden vakker som i det siste prince of percia spillet. Det eneste som gjør meg skeptisk til dette spiller er at helten ikke er Sam Fisher, utvikleren ikke er Ubisoft og at de skryter av å basere historien på virkelige hendelser. Hva er poenget med spill om man skal oppleve virkeligheten?
Jeg oppdaget jo at et par spill allerede har kommet ut, som også interesserer meg.
Mini Ninjas (10. Sep.)
Jeg testa demoen og stiller meg litt usikker til om jeg likte hva jeg prøvde. Det var jo faktisk underholdende, men lurer litt på om begrepet ninja dingler så tett foran øynene på meg at jeg føler et behov for å like det. Det positive er at det er et fargefylt spill med en setting jeg liker. Det negative er vel at jeg tviler på at gameplayet vil underholde meg så veldig lenge. Det plager meg også litt at det fokuserer på flere "helter". Jeg liker best en veldefinert, godt gjennomført helt. Ikke en som må utfylles av andre karaktertyper. Men sjansen er nok der for at jeg kjøper det, når bare prisen blir lav nok.
NFS Shift (17. Sep.)
EA er et firma som virkelig ser ut til å ha tatt seg selv i nakken for å begynne å produsere bra spill. De fleste ville vel tro at NFS serien var døden nær og for de som en gang likte serien har den vert død lenge. Selv moret jeg meg ganske mye med Most Wanted, men etter det har jeg ikke rørt serien. Nå vrir EA NFS i nok en ny retning. Det går mot et mer simulatorbasert spill, som jeg i utgangspunktet ikke er så stor fan av, men de har satt gameplay som et viktig fokus, i en slik grad at det blir litt arcade utav det. Jeg har enda ikke testet det, men har litt troen på det. Det skal også være ganske vanskelig, noe jeg ofte setter pris på i spill.