Ønsker det nye året velkommen
Juletider kom og gikk. Jeg gikk med post. Det ble på en måte den julen med minst jul i for min del. Tradisjonen er å sløve rundt og gjerne LANe en del med de som orker å dra laptopen sin bort til meg. Men jeg hadde i det minste en produktiv jul. Jeg skapte penger, og fikk til og med noen kroner i julegave. Ikke at jeg hadde så mange fridagene, men de som var ble stort sett brukt til frotsing. Utrolig hvor mange påkrevde måltider det er i løpet av en sånn dag som Juleaften. Frokost, Brunch, Lunch, Grøt (Tradisjon) Middag, En ekstra porsjon for at ikke mat skal gå til spille, desert (riskrem) og ikke glem den obligatoriske småspising under pakkeåpning. Føler meg som en Hobbit. Og som om ikke det var nok skal man jo ha rester før man legger seg.
Jeg ble servert en liten bunke bøker i julegaver og det er vel bare sundt å lese sier de. Nå får jeg endelig mulighet til å pløye meg igjennom Dan Browns Digitale festning, eller Digital Fortress, som den heter på nynorsk (les: engelsk).
Nyttår kom og gikk. Vi var en liten vennegjeng hos Robert og kvelden både kom og gikk ganske fort. Det ble et nytt år i år også. En uke etter dette leide Thomas og Robert et lokale på Byhaugen. De hadde nesten felles bursdag. Var en knallbra kveld.
Som noenlunde faste kinogjengere prøver Aasmund, Aleksander og jeg å få med oss en del nye filmer. Den forrige filmen vi så var Pan's Labyrinth (El Laberinto del Fauno). Nå skal ikke akkurat jeg skryte på meg å være så kultivert at jeg liker disse kritikerroste filmene så altfor godt, men etter å ha hørt Birger Vestmo sin uttalelse måtte vi bare se den. Og man kan absolut si at det var vert det. Filmen er helt fantastisk. Noe grotesk til tider, og gjerne litt voldsom. Jeg er vel heller ikke så vandt med ikke-engelsk-talende filmspråk på kino, så litt tungvindt var det å lese tekst på så stor skjerm. Men jeg fikk både historien med meg, og nyte de vakre bildene. Har du ikke sett den og vis du tåler groteske sekvenser vil jeg absolutt anbefale den.
Gårsdagen gikk til å sette sammen en PC. Aleksander hadde et ønske om at jeg skulle hjelpe han med dette prosjektet. Og prosjekt var det, for han hadde investert i det nyeste og største av deler. Så for å få plass til alt trengte vi en del planlegging. Men det gikk til slutt og vi fikk til og med gang i PCen uten de største komplikasjonene. Ja, jeg har litt dårlig erfaring fra før av. Noe internhumor dukker da også opp. "Jeg skal hilse og si at du er min" var en setning Aleksander leste høyt fra MSN vinduet, da det raskt gikk opp for han hvor feil det ble. Hilsningen var riktig nok til meg, men jeg er ikke akkurat Aleksander sin.
Data og hverdag
Så de siste dagene har jeg gradvis funnet løsninger som gjør hverdagen lettere. I hvertfall på PC. Om ikke lettere, så ihvertfall stiligere. Jeg instalerte Windows Media Player 11 på nytt her om dagen i håp om at jeg kunne sette opp spillelister som xbox 360 lett kunne spille av. Da dette levde opp til forventningene fant jeg ut at jeg kanskje skulle begynne å bruke WMP som min standard avspiller. Jeg kunne ihvertfall prøve en stund, siden jeg alltid har kritisert men ikke prøvd den ut til sin fulle rett. Det første som har overrasket meg er den oversiktlig måten album blir lagt ut på, som absolutt kommer til sin fulle rett ved hjelp av CD-platenes koverbilder. Det andre jeg liker er måten man lager og organisere spillelister siden det er så lett å finne frem blandt album. Når det kommer til den mer negative siden savner jeg hotkeys. Det ser ikke ut til å eksitere en plug-in for dette en gang. Vel, det kan jeg alltids leve med (Det viste seg i ettertid at jeg ikke kunne det).
Noe senere ble jeg henvist til et artig program av Aasmund. Topdesk. Det fungerer slik at man enten ved hjelp av en knappe-kombinasjon på tastaturet eller ved å holde mussen i et valgt hjørne, stiller opp alle vinduene man har åpne ved siden av hverandre på en ganske stilig måte. Det går overraskende flytende.
Screenshots:
Det siste programmet jeg fikk leita opp var et Hot-key program. Etter et raskt søk fant jeg Autohotkey. Som enkelt og greit går på å lage tastatursnarveier til diverse programmer og funskjoner. Så nå kan jeg blandt annet justere volum og åpne ofte brukte programmer uten noe mer navigasjon i filer og mapper.
Nok om hva som har skjedd på pcen min. Jeg var å så Apocalypto forrige søndag og Blood diamond Denne søndagen. Disse filmene er faktisk på mange måter ganske like, sett bort ifra forskjellig tidsalder og kontinent. Begge inneholder action, jungel og en kamp om familien. Men hvis man generaliserer ting blir det vel ofte ganske likt. Jeg vil forsåvidt annbefale begge, med en liten knapp på Apocolypto som jeg likte litt bedre. Det blir endel kino på meg for tia, men så er det også mye god film. Både som har vert og som vil komme i år. Jeg har mye å se fram til. Kansje nok til at det blir en liste.
Jeg fullførte Digital fortress her om dagen. Den bringer lite nytt, annet enn en ganske spennende historie i noe typisk Dan Brown stil. Jeg var vel gjerne mest skuffet over at jeg greide å forutse så mange av hendelsene. Da Vinci koden og Engler & Demoner er fremdeles å foretrekke fra den forfatteren.
Crackdown
Crackdown kom på fredag, i hus på mandag, og endte på tirsdag. I hvertfall hovedhistorien, for første gang. Det betyr på ingen måte at jeg er ferdig med spillet. Bare at jeg har endt det, en gang. Det er så utrolig gøy å bare være i Pasific city. Spillet er nesten en kombinert plattformer, tredjepersons skytespill og heltespill. For mannen er en helt. Mennesker generelt skulle hatt de egenskapene. Hoppe nesten 10 meter høyt, løfte ting på nærmere 2 tonn og kaste dem nærmere 43 meter. Utrolig hvor lett det er å komme seg rundt i en by fylt med skyskrapere ved hjelp av hopping og løping. I et spill hvor jeg kan ta hvilken bil jeg vil har jeg aldri vert så lite i en bil. Og derfor har jeg heller ikke hørt noe særlig på musikk mens jeg har spilt. Kansje det finnes, men jeg har ikke funnet valget med å høre på musikk utenom å være i bil på spillet. Man skulle tro at med en biomekanisk rustning også skulle kunne få en MP3spiller med seg på tur. Kansje de måtte kutte på bekostningene i "the agency". Grunnen til at jeg tar det opp er jo såklart at spillet har utrolig digg musikk, som jeg ikke får hørt fordi jeg nesten ikke var i biler, og jeg elsker musikk.
I vinterferien gikk jeg med post. Det er nok den kaldeste uka jeg kan huske på lenge. Da er det egentlig ikke så kjekt å være ute, eller i det hele tatt måtte bruke hendene ute. Som resulterer i at fingrene blir kalde. Jeg vet ikke om det bare er meg der ute, men jeg virkelig hater å fryse på fingrene, og fingrene er den første plassen jeg begynner å fryse. Men sett bort i fra denne uka trives jeg fremdeles godt på posten. Tiden flyter fint på jobb og det er herlig å tenke på de gode tingene jobb bringer. Det er bare ikke fritid.
Jeg har kjøpt meg en Golf 3. Det er ingen rallybil, men så skal den i hovedsak bringe meg fra punkt a til punkt b. Ikke på grusveier og heller ikke i en generell hastighet på 200km/t. Det er så behagelig å ha bil og veldig lett å holde denne følelsen over den følelsen man får av penger som forsvinner fra kontoen. For bil koster, det er ingen hemmelighet, men man blir nesten overrasket. Jeg føler at staten vinner uansett hvor pengene mine går. Dessuten føler jeg ikke staten gjør den jobben den absolut burde ha penger til å klare. Stadig prøver telefonselgere å få meg til å betale for å hjelpe til å korte sykehusekøer. Noe jeg er for, men jeg synes ikke jeg og andre nordmenn burde behøve å hjelpe direkte til organisasjonen(e) som jobber for dette. Det burde heller være statssubsidiert. For det trengs tydeligvis. På samme måte som norske veier kunne fått seg en løft. Skoler også, og sikkert mye annet. Jeg lurer stadig på hva politikere får i betaling, og hva som er kravet for å bli en. Min drømmejobb er en hvor jeg tjener mye og gjør lite, så kansje ikke politiker ville vært et så dumt karierevalg.
Format c: en ny start
Her om dagen gikk PCen min gjennom en såkalt fornyelsesprosess. Det vil si, slette alt som var på den for å legge det inn på nytt igjen. En nyformatert PC er som en nykjøpt blyantspisser. Det er en drøm å spisse blyanten, men etter en stund er blyantspisseren sliten og det tar litt lengre tid å fullføre oppgaven som er å spisse blyanten. En evig skarp PC hadde ikke gjort noe. Nå er det ikke bare PCen som trenger en ny start. Jeg må seriøst komme meg i bedre form. Det kommer til å bli tungt men på samme måte som jeg klarte å leve uten PC i de 4 timene prosessen tok burde jeg klare å kjøre meg igjennom en slik prosess på 9 uker. For det er noe sånt det tar for å komme seg i form hvis man følger et treningsprogram marinejegerne har på sin hjemmeside. Noe optimistisk å sikte opp mot marinejegernivå kansje, men jeg har laget en modifisert versjon som jeg har store planer med å følge og fullføre. I tillegg er det jo noe med kostholdet. Nå har jeg planer om å være streng med meg selv og ikke unne meg noe som er godt. Det betyr i bunn og grunn ingen form for utskeielser inne junkfood, snop eller drikke. Jeg skal stort sett drikke vann og juice/melk og i teorien holde meg unna alkohol i 9 uker. Jeg må spise ofte og lite, ikke minst sunt. Desto mer jeg skriver nå desto værre høres det ut, men uten en plan og et mål hjelper det ikke. For jeg har nemlig et mål; jeg skal ned minst 10 kilo på disse 9 ukene. litt over kiloen i uka, som så absolut burde være mulig. Det inkluderer de kiloene jeg antagelig vis vil legge på meg i muskler, noe som gjør denne prosessen enda litt værre.
Starten
Jeg har startet treningsprogrammet mitt. Jeg jobber også med å finne ut hvordan jeg kan leve litt bedre. I første omgang skal jeg drikke mye vann. Samtidig som det er ganske sunt vil det forhåpentligvis også drepe lysten min på usunne ting. Jeg skal også prøve å spise litt oftere, da i mindre porsjoner. Dette er utrolig vanskelig å legge om til for jeg er alt for instilt på å spise når jeg er sulten. Men jeg skal nok klare det dersom jeg husker å ikke spise så mye når jeg først spiser, for så å måtte komme oftere til matfatet. Etter den oppfatningen jeg har vil dette øke forbrenningen min å gjøre slik at kroppen vil arbeide med å blir kvitt de overflødige resursene på kroppen. Noe som jeg i det lange løp burde tjene på.
Jeg feiler
Uken etter jeg hadde bestemt meg for å være sunn fremover endte jeg opp med en bytur. Og så fortsatte det egentlig bare. Påske kom, og de dagene jeg ikke hadde jobb, drakk jeg. Før det høres for ekstremt ut så hadde jeg en pausedag mellom hver dag på byen. Uansett falt den sunne livstilen min litt ut. I første omgang er det ikke serlig sunt å konsumere alkohol, men det er følgen av konsumeringen som er enda mer usunn, nemlig junkfood. Kebab og ferdigpizza er utrolig enkle valg når man er på vei hjem fra byen. Jeg kan uansett ikke si at det plager meg nevneverdig, for jeg mener det er viktig å ha det gøy. Christian var hjemme fra forsvaret i påsken, noe som resulterte i enda en god grunn til å feste.
Se Hot Fuzz!
Dersom du kan se bort i fra det overhengende "tenk på alle barna" temaet som følger CDen, hør på Faithless - To All New Arrivals
Noen dager til eksamen
Da er det den tiden av året igjen, som man sier. Som kanskje noen har fått med seg har jeg brukt det siste året mitt på forkurs til ingeniør. I januar fant jeg ut at jeg ikke ville bruke det, men jeg kan da fremdeles fullføre det jeg har begynt på. Jeg skal begynne på Noroff til høsten. Skoleplass og lån er ordnet, så nå er det egentlig bare å vente. Jeg har ikke av den grunn bestemt meg for å bunkre meg ned i kjelleren til i høst. Jeg har faktisk flere planer for sommeren. Jeg kan neste ikke kalle det sommerferie lengre, for den tiden er over. Nå må jeg jo jobbe når jeg ikke er vekke.
I første omgang skal jeg og noen kamerater til Berlin i midten av juni. Vet ikke helt hva som er planen annet enn at vi sikkert skal konsummere en god del WeissBier. Det er ihvertfall min plan. Blir sikkert litt vanlig øl også. Så skal jeg jobbe noen uker før jeg flakser avgårde til Roskildefestivalen i begynnelsen av juli. Jeg har lagt av en halv uke rehabelitering etter den turen før det er tilbake på jobb, hvor jeg antageligvis blir til jeg begynner på skole. Det er om jeg ikke drar nordover en tur med pappa. Så skal ikke se bort ifra at denne sommeren også blir over engang.
Men en ting av gangen. Matteeksamen på fredag og Fysikkeksamen neste onsdag.
Jack is back!
Da har jeg begynt å se sesong 6 av 24. Kanskje ikke et så veldig strategisk trekk rundt eksamnene for jeg har en sterk tendens til å bli hekta når jeg først begynner. Men nå da jeg allerede har pløyd meg igjennom de første 16 episodene kan jeg liksom ikke gi meg. Jeg er utrolig fasinert over hvordan de klarer å holde spenningsnivået oppe på en serie i sin sjette sesong. Noe har de gjort riktig. Det hender jeg begynner på en og annen serie men alle har en tendens til å spinne seg utover i evigheten (jeg ser stygt på deg Lost) eller bli kanselert (stakkars Firefly).
Serier er gøy, men de har en tendens til å bli for styrt av de forskjellige TV-nettverkene. Er det penger i det kan du banne på at de drar det utover og hvis det er for få seere ender de opp med å kanselere og du får aldri vite hva som skjer. Derfor foretrekker jeg egentlig filmer.
Da var jeg igjennom to eksamener og har bare en igjen.
Kjærlighet kommer igjen
Så mens jeg sitter her å venter på at CDen fullspekket med god sommermusikk brennes kan jeg jo gjerne skrive noen godord her også. Hva er det foresten med fint vær og eksamen? Det slår liksom aldri feil det. Nå når det frister minst å sitte inne å regne oppgaver må jeg det. Heldigvis er det siste eksamen, før jeg går over i sommermodus. Derfor trenger jeg en sommerCD i bilen. Det tar foresten nesten like lang tid som hele "Tiësto - Love comes again" varer å brenne en CD på denne PCen. Jeg har lyst på ny. Nok unyttig info for i dag.
PS. Jeg stikker å kjøper is :P
Siste skoledag
Da var min siste eksamen over. Jeg møtte opp i samme klasseromsom jeg hadde eksamenen i på fredag. Der skulle jeg selvfølgelig ikke være. Jeg fant et av de andre klasserommen som det var eksamen i. Der var det heller ikke, men det hang en liste over hvilke klasserom som var i bruk heldigvis. 6 stykker. Det viste seg å være det siste jeg sjekka. Så det ble en noe hektisk joggetur i etasjene før jeg kom meg inn i riktig klasserom på slaget 9. Det gikk gjerne ikke så bra som det burde, men jeg klager egentlig ikke. Jeg tror jeg skal stå og jeg kommer uansett ikke til å ha bruk for dette til neste år. Om jeg står er det bra, men ingen krise dersom jeg stryker.
Etter eksamen stakk jeg en snartur til Friheim for å slappe av inntil jeg ble oppringt av Mickey, en klassekammerat som akkurat var ferdig med eksamen. Han lurte på om jeg ville bli med en tur til byen å ta ei pils. Været var fint, nydelig faktisk, og ingenting fristet egentlig mer enn ei duggfrisk øl der og da. Jeg kjørte oppom skolen og plukket med meg Mickey, kjørte hjem til han, hvor jeg parkerte bilen før vi vandret ned til sentrum. Vi satte oss på Beverly da det så både folkelig og koselig ut på uteområdet. Mickey kjøpte et par pils og vi satt der å unngikk å snakke om eksamen. Sa hei og noen ganger flere ord til kjente som kom gående forbi. Jeg kjøpte et par pils til og rett etterpå kom Joakim, tredjemann i vår lille studiegruppe. 2 pils ble til 5 og det var utrolig koselig å sitte i solsteken å pilse.
Jeg fikk overtalt Aasmund og Aleksander til å komme ut å hente meg og bilen. bare noen minutter etter vi forlot utestedet og satt oss i bilen begynte det å regne.Da var klokken ca. 5. Vi fant ut at vi skulle sløyfe badeturen vi nettopp hadde planlagt. Gjerne like greit selv om det fristet noe med en kald dukkert. Vi fant heller ut at vi skulle jakte opp noe mat. Vi klarte å fange med oss noen varme pizza i krossen før vi stakk til Aleks å så på komiserier å spiste middag.
Så tok vi oss en tur på kino for å se filmen Zodiac. Den handler om en morder som drepte mer eller mindre tilfeldige personer for mediaoppmerksomhet. Filmen er nok ikke det beste jeg har sett og jeg hadde forventet mer av mannen bak Fight Club. Denne ble litt kjedelig etter en stund og ble litt vanskelig å følge da den gjorde så mange hopp i tid for å følge denne historien som rakk over ca. 30 år.
Ellers har jeg en liten nedtelling for jeg reiser til Berlin på søndag. Bare en dag fri og 2 dager jobbing før vi flyr av gårde om 4 dager.
Ich bin ein Berliner!
Eller noe sånt. Atle, Henrik og jeg var i det minste i Berlin en tur. På søndag den 10. juni klokka 15:10 gikk ferden til Berlin. Det var så klart etter innsjekking, et lite måltid og ei pils på flyplassen. Vi var så klar som vi antageligvis kunne bli. Etter noe krongling fant vi toget inn til Berlin, men ga fint opp forsøket på å forstå T-banesystemet og tok heller drosje til hotellet som lå rett ved Checkpoint Carlie. Rommet var ikke av dårlig standard og på hele 60 kvadrat. 2 soverom og 2 bad hadde vi. Følte oss nesten som konger. Vi tok oss en god tur før vi fant en restaurant med kanalkanten. Maten var grei men noe dyr. Vi fant oss en billigere og mer folkefylt plass hvor vi tok noen øl før vi dro tilbake til hotellet og tok kvelden, som det heter på fint. Det var etter at vi hadde fått i oss en dürüm. En rullekebablignende sak som jeg syns var bedre enn kebab, tenk.
Neste dag tok vi turen til Ka De We. Et gigantisk kjøpesenter på Kurfürstendamm hvor de sikkert hadde alt og litt til. Men vi hadde bedre hell med shoppingen utenfor kjøpesenteret. Noen T-skjorter, 4 CD-plater og ei bukse seinere var vi på vei tilbake til hotellet. Vi pilset litt på rommet før vi tok turen på en meksikansk restaurant. En kraftig porsjon Fajitas var alt som skulle til for at vi var festklar. Fest fant vi, i nærheten av Alexanderplatz hvor TV-tårnet står plasert. Nesten som et lite landemerke. Utestedet het Dante og musikken var enten alt for høy eller så var det vi som sto for nært høyttalerne.
Noe usikker på hvem som hadde betalt drosjeturen og i det hele tatt hvordan vi hadde endt opp på rommet var starten på neste dag. En ting var klart, jeg ble for full. Etter vi hadde dusjet, og ble nesten litt for sultne fant vi veien til en Subway hvor vi fikk i oss en baguett. Etterpå tok vi oss en tur innom Haus am Checkpoint Charlie. Muséet som ligger, vel, på Checkpoint Charlie. Der kan man blandt annet se diverse fluktmetoder brukt for å komme seg fra øst til vestberlin. Mennesker var kreative den gangen også. Vi hadde bestemt oss for en tur opp i TV-tårnet og det ble selvfølgelig neste mål.
Vi var ikke like heldige med å oppsøke utelivet den kvelden, men for meg var det egentlig like greit. Jeg var fremdeles noe dårlig etter forrige kvelds utflukt. Vi fant den samme dürümplassen og fikk i oss noe mat før vi fartet til hotellet.
Siste dag i Berlin. Vi skulle se Olympiastadionen. Etter noe kluss med å leite opp frokost kom vi oss av gårde til T-banen. Vi fant ut at det ble alt for dyrt med drosje og trosset oss til å prøve å forstå systemet. Det viste seg å være bomtur. Stadionen var stengt for det skulle være en konsert der hele uken. Det slo oss liksom aldri som en mulighet så derfor spurte vi aldri noen om det heller. Noe skuffet tok vi turen til Sony-senteret for å lette humøret litt. Et litt langt ord for å oppsummere; Arkitektørkunst. Vaio var såklart også på utstilling. Jeg har sikkert nevnt det før, men jeg har lyst på ny PC. Når det kommer til PC-laptop er det lite som har fristet så mye som en Vaio.
Vi begynte å bli sultne å det lyste burger i øynene på Atle og meg. Vi ville også innom Hard Rock cafe en tur å bestemte oss for å kombinere disse. Både maten og ølen var nydelig, samt stemmninga. Og det var masse nok mat kan man si. Vi kravla nesten ut derfra, men ikke før vi hadde fått med oss hver vår T-skjorte. Denne kvelden skulle vi finne utelivet igjen for å få et godt sisteinntrykk av Berlin. Langt gokk i vold fra hotellet skulle det vist være en bra uteplass. Vi både fant fram og kom oss inn. Det tok liksom ikke like mye av som mandagskvelden. Vi måtte passe litt på for å nå flyet neste dag.
Vel hjemme på kalde Sola fikk vi Aleksander til å frakte oss hjem. Senere stakk Aleksander og jeg for å ta et slag Biljard, noe jeg defintivt skal gjøre oftere. Biljard er og blir skikkelig gøy, bare synd man finner det så få plasser i nærheten. På søndag var vi en liten gjeng å spilt Bowling. Ikke min beste dag.
Det dekker vel sånn ca. hele forrige uke ganske bra. Denne posten ble litt lengre enn planlagt, men sånn er det vel når man har mye på hjertet, som det heter på fint.
Sonic the hedgehog
Jeg husker det enda ganske godt. Jeg hadde fått en Sega Master System II i gave og noen kroner til å kjøpe meg et spill. Jeg og mamma dro til en butikk hvor en Sega var utstilt med demoen til Sonic the hedgehog 2. Det tok ikke lange tiden før jeg fikk det med meg i en liten pose og jeg brukte bra mye tid på det spillet.
Det var forøvrig det eneste Sonic spillet jeg har hatt serlig god kjenskap til frem til nå. Det har blitt utgitt mange etterfølgere å tydeligvis blitt introdusert en god del nye karakterer jeg ikke har kjenskaper til.
For en god stund tilbake dukket det opp en ny demo på X-box Live marketplace. Sonic the hedgehog. Jeg lastet ned og med en god del nostalgi og litt tilvenning til kontrollen ble jeg glad i demoen. Jeg bestemte meg for å kjøpe spillet dersom jeg kom over det til en overkommelig pris. Noe jeg gjorde i går. Jeg var innom en bruktbutikk for å bli kvitt noen CDplater og DVDfilmer jeg ikke ønsket å ha i samlingen lengre og summen jeg fikk tilsvarte prisen på Sonicspillet. Så jeg tenkte, "Hvorfor ikke?".
I demoen kommer du rett i action og målet er å komme seg fra punkt A til B hvor man springer på en ring med en stjerne inni. Det var akkurat som i gamle dager, med en ekstra dimensjon i grafikken. Greit nok, grafikken er ikke en diamant, men jeg likte gameplayet. Så hva jeg antok var at spillet skulle være som i gode gamle dager også. Du skal komme deg fra punkt A til B, for så å automatisk dukke opp på et nytt punkt A. Innimellom møte en boss på punkt B.
Så når jeg putta discen i konsollen ble jeg møtt med en oppgradert Segalogo og ny stemme. Forandringer til det bedre. Så kom det en lastekjerm. Jeg hadde lest i en omtale at det var en del lasting og var til en grad forberedt på dette. Jeg skulle bare vist. "Press Start" blinka det høytidelig på skjermen. Tok ikke lange tia før jeg gjorde det, lagra med en automatisk lagringsmelding som poppa opp og starta opp spillet. Lasteskjerm, introfilm. "hmm, de må ha lagt en historie også nå". Prinsesse som har kontroll over iblis trigger og flammeguden, blablabla, Egghead kommer for å kidnappe henne. Oi. Sonic dukker opp. "Nei". De har gitt han 'attitude'. Sonic slår ut de onde medhjelperne til Egghead og stikker av med prinsessa. Lasteskjerm, mer film. Egghead tar igjen Sonic og får med seg prinsessa, med unntak av en maktstein prinsessa kaster til Sonic. Lasteskjerm. Sonic står mitt i Soleanna, byen som alt dette skjedde i. Men ikke på et punkt A. "Hva skjer her?". Joda, man må samle opp informasjon for å finne ut hvor det ble av Egghead.
La meg introdusere en personlig regel #1 for spill jeg spiller: De skal underholde meg.
Greit nok, jeg liker RPG og av og til også RPGelementer i spill. Men ikke når de er dårlig gjennomført. Hele den samle info prosessen er mer jobb en spill, og tenk, Jobb underholder meg ikke. Sonic the hedgehog brøt med den hellige førsteregelen min. Jeg bestemmer meg for å gi det en sjanse. Strever meg igjennom den litt kjedelige prosessen og X antall lasteskjermer for å endelig komme til et velkjent punkt A. Spillet løfter seg opp til et mye høyere nivå og nå koser jeg meg. Det er fart, action og melodier som klistrer seg fast i hjernen, om enn noe mer rocka enn det jeg foretrekker. Problemet er bare at jeg blir så fort ferdig. Heldigvis dukker jeg opp på et nytt punkt A. Nesten i det minste. Sonic springer av seg selv, jeg har ingen kontroll over farten. Dette er litt gøy men når man treffer et objekt dør man og må starte på punkt A igjen. Ikke fullt så gøy. Spesielt ikke når jeg taper alle ekstralivene og innser at progresjonen ikke er lagret. Jeg har blitt så bortskjemt med at spill lagres innimellom at jeg ikke an gang tenkte på det. "Hva er dette, middelalderen?".
Gjett hva? Jeg er på starten og må gjøre alt på nytt. Jeg slenger kontrollen vekk, skrur av boksen og projektoren. Vi hadde planlagt å spille fotball, som utviklet seg til Volleyball før vi til slutt endte opp med å se en film. Hele dagen gikk og jeg spilte ikke mer xbox den dagen.
Ny dag, nye muligheter. Jeg starter opp boksen og tvinger meg igjennom den første delen på nytt. Jeg kommer langt, lengre enn før, men er fremdeles noe plaget av RPGelementene i spillet og de kjedelige oppdragene i byen. De har så klart prøvt å variere spillet mer. Noe de har mislykkes helt med. Jeg møter en ny karakter, Silver (hva tenkte de på?) the hedgehog, som skal drepe meg. Han har psykiske krefter. Bossfight.
La meg forklare noe først. Sonic samler opp gullringer. Når han har gullringer og blir skadet mister han alle gullringene, men er fremdeles i live. Blir han truffet på nytt (altså uten gullringer) er han død.
Jeg har ingen gullringer, men 20 meter foran ligger det en rekke med ringer. Jeg springer for å samle ringer, Silver hopper foran og løfter meg i luften med sine psykiske krefter før han slenger meg bakover i veggen så jeg dør. lasteskjerm, en litt lang filmsekvens før kampen blir spilt av på nytt, lasteskjerm, en tosekunders filmsnutt, lasteskjerm og kampen begynner på nytt. Dette skjer stadig i spillet. Den laster for å gi info, laster på nytt for bittelitt info og laster en tredje gang for at du skal kunne spille. Alle gangene tar det like lang tid selvom det opplagt nok ikke er like mye å laste. Jeg blir irritert.
Jeg sirkulerer før jeg springer i mot ringene, får tak i noen å gjør et vellyket angrep mot Silver, før han tar meg på nytt med de psykiske kreftene og skyter meg loddrett oppover. Jeg treffer en usynlig vegg (ja, det er usynlige vegger i spillet), eller tak om du vil, hvor jeg mister alle ringene mine og detter akkurat ned over Silver igjen. Det fins ingen mulig måte å unngå han på nå. Han tar meg på nytt med kreftene og skyter meg nok en gang loddrett oppover slik at jeg dør.
Samme velkjente lastesekvens. Jeg angriper, litt mer velykket denne gangen, og jeg har ringer, før han skyter meg loddrett oppover. Det hjelper ikke hvor mange ringer jeg har, jeg kan ikke unnslippe dette og dør.
Lastes nok en gang før jeg finner hemmeligheten. Jeg må vente til han roper ut en dum linje, "try this then", hvorpå jeg kan komme meg helt innpå, gjøre skade og samtidig ha tid til å komme meg vekk. Idiotisk. Det eneste positive er at jeg låser opp kampanjen til Silver. Jeg spiller litt videre på Sonickampanjen før jeg begir meg ut på Silver sitt eventyr.
Dette var det jeg ventet på. Jeg starter på et punkt A. Ender opp på et punkt B og kommer til et nytt Punkt A. "Var det så vanskelig?". Jeg storkoser meg med spillet igjen og tenker at spillet plutselig var verdt byttehandelen. Det er til jeg når punkt B for 4 gang. Her er det en boss, noe som er greit. Det hadde jeg som tidligere nevnt forventet innimellom. Men jeg kommer ikke til et nytt punkt A. Istedenfor kommer det en filmsekvens og jeg starter i Soleanna. "HVA?". Jeg må samle informasjon for å finne Sonic the hedgehog slik at jeg kan drepe han. Jeg dunker hodet 3 ganger i veggen før jeg slenger kontrollen i fra meg, skrur av boksen og setter meg foran PCen, blandt annet for å skrive denne posten.
Jeg følte det var min plikt å advare folk. Hvis du absolut må ha et Sonicspill. Slik jeg måtte. Vent til du får det for under 100 kroner i ei billigkasse en plass.
Jeg skal faktisk fullføre spillet, litt for å få achievements, men mer for de små høydepunktene som dukker opp innimellom. Jeg vurdere så å skrive en lang epost til Sonicteam Sega for å forklare hvordan de har drept en liten bit av meg og så selge spillet.
Colin McRae:Dirt er i butikkene i morgen vistnok. Jeg hadde planlagt å kjøpe det men leste i en anmeldelse at det ikke eksisterer lokal multiplayer. Så nå legger jeg det på hylla inntil videre.
96 timer
Jeg er svak. Jeg har sagt det før men må bare virkelig få det frem. Jeg kjøpte Colin McRae Dirt og angrer ikke et nanosekund på det, men om 96 timer går det et fly til Danmark som jeg har tenkt meg med på. Roskildefestivalen står for tur neste uke og jeg har en lei tendens til å gå mot null når slike ferier nærmer seg. Jeg får ordnet meg igjennom "krisen", men tror jeg må legge om den økonomiske tankegangen min litt når jeg kommer hjem.
Hvis du har en 360, eller PC god nok, kan jeg i det minste anbefale DIRT. Men kansje du bør vente til etter din egen ferie
96 små timer til Roskilde. Tilbake til boksen.
Den siste tiden
Så jeg begynte å skrive en post om hvordan Roskilde Festival hadde vert, men dum som jeg var klarte jeg å lukke vinduet med posten, så jeg mista på en måte alt og velger derfor heller å bare si at Roskilde var konge, tross været og det første døgnet. Kan absolut annbefale en tur ned dit og vi har allerede begynt å planlegge neste års tur.
Da jeg kom tilbake ble jeg ikke overraskende nok syk. Heldigvis ble jeg ikke det der nede. Hadde vert et reint helvette å kurere sykdom i et klamt og fuktig telt. Det gikk fort nok over og jeg var tilbake i arbeid.
Så de siste ukene har jeg brukt på å bære post og har egentlig vert for lat til å skrive noen ord her innimellom. Men det er noe som kan og skal forbedres. Jeg har veldig lyst å kode siden fra scratch da det er ganske mye rot i kildekoden. Bør gjerne finne en bedre måte å strukturere ting på i første omgang. Etter jeg har skrevet dette har jeg store planer om å få i meg frokost før jeg lager en bildeseksjon her. Får se om jeg syns det samme etter jeg har spist frokost.
I helgen hadde jeg en utflukt til Jørpeland med Robert og Marita. Vi var på et naust som ligger ganske så idyllisk til ved vannet. Når vi kom oss ut slo vi lag med Joakim Heng og Kristian Vervik for å grille, spille brettspill og lyse etter krabbe. Da bilder forteller mer enn tusen ord er det bedre å kikke innom bildesiden min.
Nok en om den siste tiden
Så i bunn og grunn har jeg ikke klart å oppdatere siden min siden før jeg begynte på Noroff. Ja, jeg har vert opptatt, men ikke nødvendigvis så opptatt at jeg ikke skulle klare å skrive noe her. Så hva har jeg gjort? 3D. Det er ikke bare jeg som har gjort alt det så klart. Det er en samling av det meste fra klassen i et relativt fancy dump-mappesystem jeg har lagt til.
Til helgen skal jeg på Warpzone. Et relativt stort LAN i en treningshall nær Stavanger kalt Turnhallen. Gleder jeg meg? Yes I do.
Jeg har sagt det før men jeg skal redesigne denne siden og bygge den opp nesten fra scratch. Håper jeg får gjort det snart. Anndre mål er å bygge en brukbar portfolio side.
Halo 3 review som må sees. Yahtzee Croshaw er generelt utrolig morsom å høre på om du skulle være enig med han eller ikke. Du finner han her.
The cake is a lie
Så for de som ikke har fått det med seg. Portal kom i dag. Et genialt FPP (First Person Puzzle). Det hele går ut på at du ved hjelp av et instrument som kan lage to portaler skal komme deg fra punkt A til B på 19 brett med økende vanskelighetsgrad. Det hele oppfulgt med en fantastisk stemning og en genial monolog. Jeg kan ikke annet enn å annbefale dette fantastiske spillet, selv om det bare tok noen få timer å komme seg igjennom. Du finner det på Steam til 20$. Dollaren står forøvrig lavt nå (under 5,5 i skrivende stund) så det er ingen god unnskyldning for å ikke kjøpe det. Når du har komt deg igjennom "historien" så er det i tillegg noen challenge brett, som utifra min raske sjekk består av vanskeligere versjoner av de siste 6 brettene. Håper de i tillegg kommer med en map-pak eller noe. Eller kanskje til og med Portal 2. Det hadde vert gøy.
Warpzone var liksom ikke så stort lengre. For det første var det lite folk, å det skjedde ikke like mye gøy som jeg kan huske fra forrige gang jeg var. Kanskje jeg begynner å vokse i fra sånt. Trives bedre på LAN med bekjente. Blir faktisk mer organisert spilling da.
Oblig 1
For tiden driver vi med vår første obligatoriske oppgave på Noroff. Jeg har valgt å lage kjøkkenet hjemme. Bilder vil nok mest sannsynlig komme på torsdag, da vi skal ha en visning på disse i klassen. Forhåpentligvis vil jeg ha ganske så mye å vise frem til da. Etter den har vi halvannen uke på å fullføre oppgaven helt før den skal leveres inn og vi får satt en karakter på den. Jeg har i det minste klart å gjøre det jeg syns har vert den verste delen av oppgaven til nå, nemmlig å ta et bilde som jeg skal etterligne til oppgaven. Jeg synes det har vært ganske mye å ta hensyn til, med tanke på vinkel, hva som skal vises og at lyset blir sånn ca. riktig. Men vil som sagt komme tilbake til dette på torsdag.
3D interiør og The Kingdom
Så var jeg en dag for sein, men det ble det bare en finere render av. Det er fremdeles under arbeid og vi har litt over en uke på oss før det skal leveres. Men jeg synes i det minste at jeg er godt på vei. Vil komme tilbake med en fersk render når jeg har levert oppgaven.
I går så Aleksander og jeg The Kingdom på kino. Tross de dårlige karakterene den får rundt omkring, som jeg synes er helt ufortjente, er det en knallfilm. Den klarer å være både spennende, litt dyster og ganske morsom på en gang. Den er ikke en tung film, men mer en underholdningsfilm, og den bør ikke bli tatt som noe annet en det, for den underholder egentlig veldig bra.
Indiana Jones
Ja, filmene begynner å bli gamle og effektene er vel ikke helt på topp. Men det er tross alt snakk om Steven Spielberg og Harrison Ford. Indiana Jones er en av mine helter. Han er arkeolog sier de, men filmene er veldig actionfylte og jeg greier ikke helt å se for meg at alle arkeologer har en like tøff hverdag. Tvert imot faktisk. Han graver egentlig ikke så mye heller. Han er mer en eventyrer. Steven Spielberg er jo også en helt da han har levert mange toppklasses actionfilmer. Robert og jeg satt oss like greit ned å så triologien i går. Det er noe spesielt ved å se filmer i ett. Forrige helg kjempet vi oss igjenom Lord of the rings, extended edition vel og merke, å det tok oss bare 11 små timer. Jeg fikk med meg masse detaljer jeg ikke kunne huske og det var vel verdt det. Det er fantastiske filmer. Så nå prøver jeg å finne flere filmserier jeg kunne tenke meg å se i ett.
Jeg hadde et vagt håp om å kunne jobbe litt med 3D i helgen, men det datt ut. Jeg ble bare sittende å pussle med det rotete back-endsystemet i dag. Men det var da også noe jeg følte et behov for å gjøre.
PGR4
Så forrige uke kjøpte jeg PGR4. Jeg har hatt så mange gode timer med de tre første spillene at jeg kunne liksom ikke la være å plukke det med meg. Så når jeg kom hjem tok det selvfølgelig ikke lange tiden før jeg satt meg ned med xboxen for å storkose meg. Jeg ble med et veldig skuffet da det virket å være så utrolig likt det forrige spillet i serien. Jeg spilte det vel i en knapp time før jeg var lei og tenkte at det var et bortkasta kjøp.
Så gikk nå hele uka uten at det plagte meg så veldig mye. Helt til i går. Når Tom spurte om han kunne se det for å finne ut om det virket å være verdt å betale for. Vi spilte et par multiplayer runder og så var jeg hekta. Så når Tom gikk endte jeg opp med å spille PGR4 til langt utpå natt. Jeg ofrer gjerne litt for lett litt søvn for å ha det gøy. Nyhetene i PGR4 er større enn jeg først hadde fått inntrykk av. Motorsykler, som er helt fantastisk morsomt å kjøre. Ny game mode som går ut på å kjøre ned kjegler ved å bruke bilen som bowlingkule og forhåpentligvis fler jeg ikke har kommet over enda. Eliminator modus, som jeg vanligvis synes er relativt gørrkjedelig, har de endelig tatt etter Burnout serien og lar det hele gå på tidsintervaller istedet for runder. Noe som ofte resulterte i mange kjedelige runder på et løp er nå løst på mye kortere tid og jeg digger det. Så nå er vel det kjedeligste circuit race, men det er på en måte det som er PGR desverre.De har også mange fler byer og væreffektene virker som de er et gøyalt tillegg.
Jeg plukka også ned mutant storm empire fra xbox live arcade på onsdag. Den grafiske stilen har endra seg kraftig og spillet har blitt mer bullethell enn det var før. Det virker også som det er vanskeligere, men det kan ha like mye med at jeg ikke er helt vant med det enda. Det jeg uansett skulle frem til er at jeg annbefaler det.
3D og Assassins Creed
Så da var jeg endelig ferdig med bildet mitt. Eller det er i det minste innlevert. Det var så klart noen ting jeg gjerne skulle ha fikset, men tiden strakk ikke til. Så nå skal jeg begynne på min neste obligatoriske oppgave som er en "ridefilm". Som i turfilm. Poenget er en reise igjennom et virtuelt landskap eller miljø. 2 for å være mer eksakt, siden det er et av kravene. Jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg skal lage, eller om jeg skal sammarbeide med Aleksander siden vi kan være 2 stykker på en oppgave.
Så var også endelig det ute i den store verden. Nemlig Assassins Creed som jeg hadde sett nok så stort frem til. Man kan vel si at det levde opp til forventningene og enda litt til. Enten har de blitt flinkere på å lage singelplayerspill eller så har jeg blitt mer glad i å spille dem og jeg setter vireklig pris på en 20-25 timers interaktiv historie. Fins så klart noen skjønnhetsfeil i dette spillet også, men det har egentlig en veldig blank overflate, så jeg føler ikke noe behov for å nevne dem. Stort sett har jeg følt en trend i at singelplayerspill blir kortere ettersom flere ting skal implementeres, som god grafikk og gameplay. Da er det godt at det dukker opp et spill som Assassins Creed, som gir herlig grafikk, godt gameplay og en ganske bra historie. Jeg kunne nok ha vert igjennom spillet på ganske mye kortere tid dersom jeg ikke hadde gjort alt som var å gjøre i byene, men det ville også resultert i at jeg ikke hadde fått en like fyldig historie og opplevelse. Kan absolut annbefales.
Presentasjon
Så da er vi offisielt i gang med obligatorisk oppgave 2. Vel, oppgaven er enda ikke levert ut, men vi vet hva vi skal gjøre og hadde til og med en presentasjon i klassen i dag om idéen vår. Utrolig nok møtte ikke halvparten opp en gang, men det forbauser meg virkelig ikke. Litt synd, for det er jo litt gøy å få vite hva de andre planlegger. Det virker uansett som om de som møtte hadde gode idéer og det kommer til å bli masse bra og forskjellige filmer. Da får gjerne jeg som ikke hadde en så god idé jobbe ekstra mye med å få mest utav den. Nå er det ikke sånn at vi kommer til å bli bedømt på orginalitet og/eller kreativitet, men det kan jo hjelpe til på å få filmen til å skille seg litt ut. Mitt mål er helst å få det til å se bra ut. Forhåpentligvis så bra at selve idéen bak filmen ikke betyr noe for det visuelle er "for tøft". Ting jeg skal få bra til er fartsfølelse, kameraføring og stemmning, hvor sistnevnte antageligvis blir det verste. Jeg kommer tilbake til denne når jeg har mer å vise til.
I den gode filmmaratons ånd så vi The Matrix triologien på fredag. Med vi mener jeg Marita, Robert, Henrik og meg selv. Det er fremdeles like givende å plukke opp gamle filmserier å se de i ett. Er absolut noe jeg vil annbefale dersom tiden og annledningen er der. Det verste er gjerne å finne et tidspunkt som passer for flere og en filmserie alle vil se. Ikke at vi direkte har hatt det problemet enda.
God Jul
Siden sist har jeg jobbet endel med 3D. Vi hadde en litt mer omfattende andreoppgave som krevde noe mer enn å perfeksjonere ett bilde. Det ble en film utav det til slutt. Fornøyd? Nei. Ferdig? Sånn noenlunde. Jeg fikk i det minste limt den brukbart sammen og levert i tide. Det er da også noe.
Det skal bli godt å begynne på noe nytt og det er herlig å vite at jeg ikke trenger å stresse med å nå en frist på enda en god stund. I min gode naive tro har jeg fått det for meg at neste oppgave vil bli endel mer avslappende. Vi skal lage en figur, som i forhold til tidligere oppgaver betyr at jeg egentlig bare får et objekt å konsentrere meg om. Jeg har også planer om å lage et 3D-bilde "bare for gøy" i jula. For å øve meg mer og ha nok et arbeid å vise til. Det er om jeg blir fornøyd selvfølgelig.
Jeg kommer til å jobbe i romjula. Sånt må vist til, til tider. Men det er bra kaldt nå for tia så jeg hadde ikke hatt noe i mot å bare krype sammen under teppet i sofakroken med en kopp kakao i umiddelbar nærhet mens jeg spilte x-box. Noe jeg heller ikke har hatt så mye tid til den siste perioden. Må vel skaffe meg Mass Effect snart.
Til slutt må jeg jo ønske alle en God Jul. Selv skal jeg jobbe den 24. Ikke noe jeg ser frem til og kommer antageligvis til å være mer sløv enn normalt på juleaften.