Så godt som det kan bli
Jeg fikk meg endelig en helg. Som i, ikke bare fri men også over dagene fredag og lørdag. Dagene som ser ut til å bety noe for skikkelige mennesker med ekte jobber.
På torsdag var Tom og jeg på konsert med Ikke bare Bare Egil band band. Det startet noe impulsivt, og plutselig sto vi der, på Checkpoint Charlie, og jeg storkoste meg med humoristiske tekster og musikk som kunne passet rett inn i Monkey Island dersom de bare hadde lagt til Xylofon.
Så kom nå en gang fredag og jeg sto opp sikkert før skikkelige mennesker med ekte jobber står opp. I trass med all sunn fornuft. Men det endte ihvertfall med at jeg dro å spiste lunch med pappa i Stavanger by, på NB Sørensen. Jeg hadde en knallgod burger. På kvelden var jeg med en liten gjeng å så Zombieland, en film som levde mer enn opp til forventningene.
På lørdag sov jeg mye lengre enn hva vanlige mennesker med ekte jobber gjør. Det føltes virkelig bra. Så var jeg på Pit stop å kjøpte meg en burger. Få burgere slår det de leverer på Pit stop. Så ble det en flott kveld med folkesamling og alkoholkonsumering hos Aleksander. Jeg kom meg egentlig aldri til byen, men det var vel gjerne like greit. Jeg fikk meg nok en burger på Shell.
Og nå som jeg sitter her, fremdeles noe påvirket av alkohol, ser jeg at jeg har hatt det så godt som det kan bli i løpet av en helg og er bare spent på hva søndagen kan bringe.
PS. Aleksander har forresten fått seg ett nytt nettsted. Du finner det på amagnussen.com.
PPS. Jeg har skrevet noen ord om meg selv. Satser på at det dukker opp noe mer etterhvert.
Stemmen av fornuft
Så jeg leste et genialt innlegg om hva musikere ikke burde bry seg om. Den evige piratkopieringsdebatten og alt det der. Andrew Dubber sitt ganske fornuftige argument er at musikere burde være glad for at musikken i det hele tatt blir spredd. Noe mange musikere drømte om at kunne skje for 20 år siden, skjer lett med dagens teknologi, så hvorfor kjempe i mot den? I tillegg til at det egentlig ikke er piratkopiering. Det har et eget navn; Bootlegging. Pirater er sånne som driver ran til havs. Men bootlegging er å få tak i en kopi for så å selge kopien videre til flere mennesker for å gjøre en profitt på andre menneskers arbeid. Det som skjer online er uautorisert kopiering.
Jeg anbefalte den tidligere i 10 TED-filmer du bør ha sett, men synes absolut den er verdt å dra opp igjen. Larry Lessig, en av de som var med på å starte opp Creative Commons, snakker om hvordan loven er med på å kvele kreativitet. Larry drar frem hvordan "common sense" (sunn fornuft) ofte ikke er en del av rettsystemet, for hvis det hadde vært ville aldri industrien bak kreative artister ha overlevd, eller fått holde på slik de gjør nå.
Det som en gang i tiden var tilfelle, nemlig at artister måtte ha en industri bak seg for å komme frem i søkelyset er forbi. Det er med andre ord en døende industri som klorer seg fast i hver minste mulighet de har til å tjene penger. En industri som begynner å innse at de ikke har klart å holde følge med teknologien, gjør nå hva de kan for å skremme vekk forbrukere enda mer. Verktøyene for å promotere å selge sin egen musikk er virkelig gode og tilrettelagt både musikerne og forbrukerne. Så kanskje bare de pene folkene som ikke har talent klamrer seg fast til den døende bransjen og går ned med skuta (det er lov å drømme), og musikere som brenner for kunsten sin velger et godt og moderne alternativ som viser at de setter pris på kundene sine.
Problemet er at alle som kan klamre seg fast til et musikkinstrument eller knote frem noen toner på en hvilken-som-helst moderne PC kan delta i konkurransen om oppmerksomhet, noe som skaper endel visuell støy (egentlig bare støy for vi snakker jo om lyd, men som unødvendige søkeresultater og sånt). Men også der har det dukket opp en del fantastiske verktøy på Internett. Først og fremst betyr det ikke noe at det er mye støy for verktøyene for å finne frem på nettet er så gode. Dessuten er sosiale nettverk med på å dra frem den gode musikken. Folk er med på å spre musikken de selv liker og de som ikke lager god musikk vil da ikke selge musikk. Så enkelt og fornuftig er det. Noe som også vil være tilfelle for musikere som ikke er villig til å la folk høre på musikken.
Så sett pris på uautoriserte kopier. Jeg vet selv at hadde det ikke vært for slike ville jeg aldri hatt en CD-samling på flere hundre plater. Jeg ville aldri ha kjent til halvparten av artistene jeg hører på i dag og gledet meg til de gir ut ny plate slik at jeg kan bruke mine hardt opptjente penger på dem. Eller gått på en konsert rett og slett for at jeg ikke kjenner til musikken på forhånd.
Så hvis jeg noen ganger får muligheten til å selge musikken jeg knoter frem på min hvilken-som-helst moderne PC, skal jeg huske å sette pris på de som er villig til å sende musikken min rundt til venner. Og så klart sette ekstra pris på de som er villig til å betale for den i tillegg.
Det eneste som er litt synd å tenke på for meg som hardbarka CD-samler er at CDen er et døende medium og at det fysiske produktet ikke er en prioritet lengre. Det er noe eget med å kunne holde produktet du har kjøpt i hendene, for en digital kopi virker så sårbar der den ligger på en harddisk som det kan skje hva som helst med. Noe jeg gjerne vil se moderne musikkbutikker bygge er en tjeneste lignende Steam, som holder produktene du har kjøpt knyttet opp mot din personlige konto slik at du kan laste de ned og bruke de hvor enn du er i verden på en PC tilknyttet Internett.
Xbox-spillene jeg virkelig må ha, høsten 09.
Så jeg stakk inn på To the game, en side jeg ofte bruker for å finne ut når spill kommer. Jeg hadde virkelig trodd at jeg så frem til flere spill denne høsten. Men med tanke på økonomi og alt det der er jo ikke dette så dumt. På denne veldig korte listen er det bare 2 spill jeg skal ha. De andre syns jeg ser interessante ut, men har kanskje ikke nok for å få meg til punge ut med det første.
Brutal Legend (15. Okt.)
Så jeg er ingen fan av Rock'n'roll og metall. Men et platform-/strategi-/eventyr-/åpen verden-/action spill av Tim Schafer vil jeg håpe å kunne kalle meg en fan av. Tim Schafer, som forøvrig feirer 20 år i bransjen, har en fantastisk evne til å skrive humoristiske spill. Og ofte ser det ut til at han har en hånd i måten dialog blir levert på. Det er som regel et tonn av artige små humoristiske innspill å finne i vær en krok av spillene hans, og det ser endelig ut til at han får den oppmerksomheten han absolutt fortjener som spillskaper. Så ikke bare for spillets del, men også for å støtte Tim (og håpe han vil komme med flere spill fremover), kommer jeg til å kjøpe og nyte dette spillet. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil bli skuffet, selv om temaet er Rock og alt det der. Kanskje han vil lage Electro Gypsy før jeg vet ordet av det. Et spill hvor du slår ned folk med et yamaha keyboard. Det kan skje. ikke sant?
Jeg skal ha Brutal Legend.
Borderlands (23. Okt.)
Så dette spillet tror jeg egentlig jeg liker idéen bak, mer enn spillet i seg selv. Men det har en utrolig pen grafikkstil, og et uendelig antall våpen (eller variasjoner derav). Det har fått endel oppmerksomhet i noen av podcastene jeg hører på og derfor virker det jo plutselig også litt interessant. Sjansen er uansett stor for at dette spillet kommer og jeg velger å ignorere det. Men med sammenlikninger til Diablo 2 og gode skytespill kan det godt være at interessen min øker enda litt mer når spillet har havna på hyllene.
Tekken 6 (30. Okt.)
Kampspill har aldri vert et absolutt "må ha på slippdatoen" spill for min del. Men Dead or Alive 3 fikk meg til å kjøpe en Xbox tilbake i de gode gamle dager. Tekken har jeg aldri eid en eneste versjon av, men er godt kjent med universet og figurene da jeg har spilt mye av serien hos venner. Det som er med denne typen spill er at man ofte spiller det intensivt i noen få dager og så vil man kun plukke det opp når man har venner på besøk. Jeg vil uansett vente til jeg vet hva folk og anmeldere syns om det før jeg slår til. Og som en selverklært "gamer" er det litt dumt å innrømme at jeg aldri har hatt Tekken. Så om bare for den grunnen burde jeg kjøpe det. Jeg tror nok også det kan underholde meg i samme slengen.
Assassin's Creed 2 (19. Nov.)
Verdenen, atmosfæren, bevegelsene og helten i Assassin's Creed er fantastiske. Jeg moret meg rett igjennom spillet i praktisk talt en omgang (på 16-ish timer om jeg husker korrekt), bare avbrutt av spise- og dopauser. Når jeg ser tilbake på det innser jeg at kritikken av spillet var verdig. Alt for lite forskjellige oppdrag og mye av det man gjorde føltes likt. Så med et løfte om å fikse opp i disse tingene, slått sammen med den utrolige kvaliteten endel Ubisoft titler har, kan jeg ikke annet enn å glede meg som en liten unge på juleaften til dette spillet kommer.
Jeg skal ha Assassin's Creed 2.
The Saboteur (03. Des.)
Jeg elsker snikespill, eller spill som fokuserer kraftig på at du skal lure deg rundt omkring. Og hva er vel bedre enn et spill som kombinerer dette med sabotasje av nazister. Det ser også ut til at de gjør endel interessante ting med grafikken, hvor områder som er okkupert er i svart hvitt, mens områder du hjelper til å frigjøre kommer i farger. Minner meg litt om hvordan du gjør verden vakker som i det siste prince of percia spillet. Det eneste som gjør meg skeptisk til dette spiller er at helten ikke er Sam Fisher, utvikleren ikke er Ubisoft og at de skryter av å basere historien på virkelige hendelser. Hva er poenget med spill om man skal oppleve virkeligheten?
Jeg oppdaget jo at et par spill allerede har kommet ut, som også interesserer meg.
Mini Ninjas (10. Sep.)
Jeg testa demoen og stiller meg litt usikker til om jeg likte hva jeg prøvde. Det var jo faktisk underholdende, men lurer litt på om begrepet ninja dingler så tett foran øynene på meg at jeg føler et behov for å like det. Det positive er at det er et fargefylt spill med en setting jeg liker. Det negative er vel at jeg tviler på at gameplayet vil underholde meg så veldig lenge. Det plager meg også litt at det fokuserer på flere "helter". Jeg liker best en veldefinert, godt gjennomført helt. Ikke en som må utfylles av andre karaktertyper. Men sjansen er nok der for at jeg kjøper det, når bare prisen blir lav nok.
NFS Shift (17. Sep.)
EA er et firma som virkelig ser ut til å ha tatt seg selv i nakken for å begynne å produsere bra spill. De fleste ville vel tro at NFS serien var døden nær og for de som en gang likte serien har den vert død lenge. Selv moret jeg meg ganske mye med Most Wanted, men etter det har jeg ikke rørt serien. Nå vrir EA NFS i nok en ny retning. Det går mot et mer simulatorbasert spill, som jeg i utgangspunktet ikke er så stor fan av, men de har satt gameplay som et viktig fokus, i en slik grad at det blir litt arcade utav det. Jeg har enda ikke testet det, men har litt troen på det. Det skal også være ganske vanskelig, noe jeg ofte setter pris på i spill.